|
Øyer kirke ble innviet av sogneprest i Øyer, Christian Wolfgang
Monrath, 2. juli 1725 og fikk navnet "Den Hellige Treenighets Tempel".
Den gamle kirken på Orrestad, en treskipet stavkirke, hadde brent ned
etter et lynnedslag tre år tidligere.
Vi vet ikke hvem som bestemte kirkens
form og arkitektur, men korskirkeformen var nok vanlig på denne tiden. Til finansiering av den nye kirken
fikk Øyer hjelp fra hele landet. På kongelig befaling betalte
alle landets hovedkirker 2 riksdaler hver, mens anneks-kirkene betalte 1
riksdaler. Dette var en vanlig måte å finansiere kirker på,
og Øyer menighet bidro flere ganger til kirkereising i andre deler
av landet gjennom samme ordning.
Kirken fra sørøst
Johannes Arnesen, som var
klokker i Øyer 1845-1890, hadde navnet
på 6 mann som deltok i byggingen av kirken. Disse var Bjørn
Bjørnson Olstad, Torgjer Kristenson Lågårud, Johannes
Nordigard Lånke og bror hans som vi ikke kjenner fornavnet til, Bård
Systuggun Bjørge og Bjørn Kampen.
Til Bjørn Olstads deltakelse i byggingen knytter det seg et sagn:
En kveld etter kirkebrannen banket det på prestegardens dør.
Det var tømmermann og treskjærer Bjørn Olstad som kom
for å skrifte for sogneprest Chr. Wolfgang Monrath. Bjørn hadde
blitt overfalt av en røver ved Steinhytta inne i Øyer-fjellet.
I selvforsvar hadde han kommet til å drepe mannen. Hos sognepresten
fikk han tilgivelse for sin synd, men som bot skulle han uten vederlag være
med på laftingen av den nye kirken. Bjørn Olstad skal, etter
folketradisjonen, også være mester for treskurden inne i kirken.
Kirken
fra nordøst
Da kirken ble innviet i 1725 hadde den hverken bordkledning
eller tårn.
Tårn og spir ble reist en gang mellom 1748 og 1775. Kirken hadde antakeligvis
skifertak, og var tjærebredd. Siden har den flere ganger vært
malt rødbrun. Det er mulig at den nåværende hvite fargen
først kom i forbindelse med et større restaureringsarbeid
i 1875.
Samtidig med at kirken ble bygget ble det satt opp to brurhus.
Ett sto ved inngangen til kirkegården fra kirkevangen øst for kirken,
og ett ved inngangen fra vest. Klokkene hang i en stupul øst på kirkevangen
helt fram til 1866, før de ble flyttet opp i tårnet. Da ble
både klokkestupulen og brurhusene fjernet og solgt.
Kirken fra sør før 1907
Fram til 1907 sto
det fire-fem gamle staller på kirkevangen. Stallene
var i tømmer, tekket med skifer og plassert på tvers av kirkevangen.
I 1907 ble disse revet og erstattet av to nye staller. Samtidig
ble den gamle steinmuren mellom kirkegården og vangen revet, for å gi
plass til en utvidelse av kirkegården.
På kirkevangen står det to bautasteiner. Den eldste av disse
ble reist i 1914 og er til minne om øyværinger som "låg
ute å verja lanne" i 1807-1814. Den andre ble reist i 1959 til
minne om bygdefolk som deltok i krigen 1940-1945.
Kilde: Historieskrift om Øyer kirke, Øyer menighetsråd
1983
Les mer om Øyer kirke >>
|
